Andel religioner i Indonesia: Siste fordeling etter tro og region (2024/2025)
Indonesias religiøse landskap er mangfoldig og varierer mellom regioner, og å forstå de siste tallene for religion i Indonesia bidrar til å gjøre dette mangfoldet mer forståelig. I perioden 2023–2025 forblir det nasjonale bildet stabilt: islam er flertallet, etterfulgt av kristne samfunn, med hinduistiske, buddhistiske og konfucianske minoriteter.
Raskt svar: Andeler for religion i Indonesia (siste tilgjengelige)
Kristne utgjør til sammen rundt 10–11 % (protestanter omtrent 7–8 %, katolikker omtrent 3 %). Hinduer er omkring 1,7 %, buddhister cirka 0,7 % og konfucianere nær 0,05 %. Intervallene reflekterer nylige administrative registre og undersøkelser; totalene kan variere noe på grunn av avrunding og rapporteringspraksis.
Oversiktstabell
De indikative nasjonale andelene nedenfor oppsummerer de sist ofte siterte tallene for 2023–2025. Fordi ulike offentlige registre og undersøkelser oppdateres i ulike sykluser, er det mest nøyaktig å presentere intervaller for å vise det nåværende bildet.
- Islam: om lag 87 %
- Protestant: om lag 7–8 %
- Katolikk: om lag 3 %
- Hindu: om lag 1,7 %
- Buddhist: om lag 0,7 %
- Konfucian: om lag 0,05 %
- Indigenous beliefs: mye praktisert; ikke fullt ut fanget i hovedtallene
Disse andelene er avrundet, og summen kan være litt over eller under 100 %. De samsvarer med stabiliteten observert i oppdateringene for 2023 og 2024 og er egnet for overordnede sammenligninger på tvers av provinser og år.
Notater om lokale trosformer og anerkjennelse
Indonesia anerkjenner offisielt seks religioner for administrative formål, men mange lokalsamfunn praktiserer også tradisjonelle skikker (adat) og trossystemer (kepercayaan). I flere tiår ble tilhengere av lokale trosformer ofte registrert under en av de seks offisielle kategoriene, noe som fører til underrapportering i de nasjonale prosentene.
Siden en politisk endring i 2017 kan statsborgere registrere “Kepercayaan terhadap Tuhan Yang Maha Esa” på nasjonale ID-kort. Dette øker synligheten, men adopsjonen er gradvis og rapporteringen varierer mellom regionene. Som et resultat forblir tilhørighet til lokale trosformer ufullstendig målt i de fleste hovedstatistikker for 2023–2025.
Oversikt religion for religion
Denne delen forklarer hovedreligionsfellesskapene bak de nasjonale prosentene og hvordan de kommer til uttrykk i dagliglivet. Den fremhever sentrale organisasjoner, regionale konsentrasjoner og mangfold innen hver tradisjon for å gi kontekst utover et enkelt nasjonalt gjennomsnitt.
Islam i Indonesia: størrelse, organisasjoner og mangfold
Islam utgjør omtrent 87 % av Indonasias befolkning. De fleste muslimer følger sunni-islam i shafi‘i-skolen, med et bredt spekter av lokal praksis og lærdom. Islamsk liv er synlig over Java, Sumatra, Kalimantan og Sulawesi, mens østlige deler av Indonesia viser mer blandede mønstre.
To langvarige masseorganisasjoner bidrar til å definere det religiøse landskapet. Nahdlatul Ulama (NU) og Muhammadiyah hevder hver å ha titalls millioner tilhengere og sympatisører, NU ofte sitert i høye titalls millioner og Muhammadiyah også rapportert i titalls millioner. NU har dype pesantren-nettverk og en sterk tradisjonalistisk base, mens Muhammadiyah er kjent for skoler, universiteter og sykehus. Mindre muslimske grupper inkluderer sjia og Ahmadiyya, som er til stede i utvalgte urbane områder og regioner.
Kristne i Indonesia: protestanter og katolikker
Kristne utgjør omtrent 10–11 % nasjonalt, delt mellom protestanter (ca. 7–8 %) og katolikker (ca. 3 %). Andelen varierer mye mellom provinser, og reflekterer historiske misjonsruter og migrasjonsmønstre, med enkelte østlige provinser og Batak-områdene i Nord-Sumatra som har spesielt høye andeler kristne.
Protestantisk mangfold inkluderer store denominative familier som HKBP (Huria Kristen Batak Protestan) i Batak-regionen, GMIM (Gereja Masehi Injili di Minahasa) i Nord-Sulawesi, og et spekter av hovedstrøm- og pinsemenigheter i urbane og rurale områder. Katolske samfunn har betydelige bispedømmer i Øst-Indonesia, inkludert erkebispedømmer og bispedømmer i Papua og Øst-Nusa Tenggara, hvor menighetsliv og skoler spiller viktige roller i sosialtjenester og utdanning.
Hinduisme, buddhisme, konfucianisme og lokale tradisjoner
Buddhismen, rundt 0,7 % nasjonalt, er konsentrert i urbane områder, med tilhengere blant kinesiske indonesere og andre grupper. Konfucianismen, omtrent 0,05 %, fikk formell anerkjennelse igjen etter 1998 og er synlig gjennom kelenteng-templer og feiringer som nyttår (Imlek). På mange steder sameksisterer lokale tradisjoner med offisielle religioner, noe som gir synkretiske praksiser som varierer mellom øyer og etniske grupper.
Regionale mønstre og bemerkelsesverdige unntak
Denne delen fremhever regioner hvor den religiøse sammensetningen avviker fra det nasjonale mønsteret og forklarer historiene som førte til disse forskjellene.
Bali: hindu-majoritetsprovins (~86 %)
Bali skiller seg ut i Indonesia som en hindu-majoritetsprovins, med omtrent 86 % av innbyggerne som identifiserer seg som hinduer. Ritualivet er vevd inn i det offentlige rom gjennom tempelseremonier, ofringer og øyomspennende markeringer som Nyepi, som former lokalsamfunnets rytmer og offentlige helligdager.
Øyas underregioner, inkludert Nusa Penida i Klungkung-regency, har særegne demografiske mønstre påvirket av geografi, levebrød og mobilitet. Muslimske og kristne minoriteter finnes i byer og tjenestesektorer og bidrar til Balis pluralistiske samfunnsstruktur.
Papua og Nord-Sulawesi: protestantiske majoriteter
Flere provinser i Papua-regionen har protestantiske majoriteter formet av misjonsvirksomhet på 1900-tallet og utviklingen av lokale kirker. Det nåværende administrative kartet inkluderer Papua, Vest-Papua, Sørvest-Papua, Sentral-Papua, Highland Papua og Sør-Papua. Mange høydedistrikter viser overveiende protestantisk identifikasjon, mens katolikker står sterkt i deler av sør og høylandet.
Nord-Sulawesi (Minahasa) er også overveiende protestantisk, med GMIMs menighetsnettverk sentralt i lokalsamfunnslivet. Kystbyer i disse regionene har muslimske minoriteter og andre trosfellesskap, ofte knyttet til inter-øy-handel, utdanning og offentlig tjenestemobilitet. Katolske samfunn er særlig fremtredende i utvalgte høylands- og kystdistrikter i Papua, noe som viser de lagdelte historiene om misjon og migrasjon.
Nord-Sumatra-enklaver; Acehs sharia-autonomi
Nord-Sumatra er religiøst blandet. Batak-områder som Tapanuli, Samosir og nærliggende distrikter har store kristne befolkninger forankret i HKBP og andre kirker.
Aceh, derimot, er overveiende muslimsk og utøver spesiell autonomi som inkluderer sharia-inspirerte forskrifter. I praksis anvendes sharia-bestemmelser på muslimer, mens ikke-muslimer vanligvis omfattes av nasjonal lovgivning. Lokal implementering kan variere, og myndighetene tilbyr administrative veier for ikke-muslimske innbyggere å håndtere sivile saker via det nasjonale systemet, noe som gjenspeiler Indonasias bredere rettspluralisme.
Trender og historisk kontekst (kort)
Dagens prosentandeler er resultatet av århundrer med kulturell utveksling, kongelig patronasje og bevegelse av samfunn. En kort tidslinje bidrar til å forklare hvorfor noen øyer eller distrikter avviker sterkt fra de nasjonale gjennomsnittene.
Forislamske røtter og hindu-buddhistisk æra
Før islam og kristendom ble dominerende i mange regioner, formet hindu-buddhistiske riker øyriket politisk og kulturelt. Srivijaya, sentrert i Sumatra fra omtrent 600- til 1200-tallet, var en stor buddhistisk sjømaktsmakt. På Java etterlot det hinduistiske Majapahit-imperiet (cirka 1293–tidlig 1500-tall) et varig kulturelt avtrykk over øyene.
Islams utbredelse og kristen misjonshistorie
Islam spredte seg hovedsakelig via handelsnettverk og kongedømmer mellom 1200- og 1500-tallet, etter hvert som havnebyer tok til seg nye forbindelser over Det indiske hav. På Java fremhever fortellinger om Walisongo (De ni hellige) religiøs læring, lokal tilpasning og gradvis islamisering av øya på 1400‑ og 1500-tallet.
Kristne misjoner begynte med portugisisk innflytelse på 1500-tallet og ekspanderte under nederlandsk kolonistyre. Etter selvstendigheten midt på 1900-tallet vokste protestantiske og katolske fellesskap gjennom utdanning og helsetjenester, spesielt i Øst-Indonesia og Batak-områdene. Disse historiske lagene bidrar til å forklare dagens konsentrasjoner i områder som Nord-Sulawesi, Papua og Øst-Nusa Tenggara.
Kilder, metode og datanotater (2024/2025)
Tall for 2023–2025 kommer i hovedsak fra administrative registre og store statistiske øvelser. Fordi metoder og oppdateringssykluser varierer, gir bruk av intervaller et realistisk øyeblikksbilde samtidig som det erkjenner uunngåelige usikkerheter som avrunding, dobbelt tilhørighet og endringer i registreringsatferd.
Offisiell anerkjennelse av seks religioner
Indonesia anerkjenner formelt seks religioner: islam, protestantisme, katolisisme, hinduismen, buddhismen og konfucianismen. Offentlige tjenester, folkeregistre og ID-systemer refererer vanligvis til disse kategoriene, og derfor rapporteres hovedtall under disse seks etikettene.
Ved siden av disse finnes administrative veier for lokale trossystemer. Siden en endring i 2017 kan borgere registrere “Kepercayaan terhadap Tuhan Yang Maha Esa” på identitetskort gjennom lokale folkeregistre, med koordinering fra kultur- og trosmyndigheter. Selv om dette øker synligheten, har ikke alle tilhengere oppdatert sine registre, så nasjonal rapportering underrepresenterer fortsatt lokale trosformer.
Administrative kontra folketellingsbaserte tall og intervaller
To hoveddatakilder brukes. Administrative totalsummer vedlikeholdt av folkeregisteret (Dukcapil, Innenriksdepartementet) oppdateres ofte og gjenspeiler nåværende registreringer. Undersøkelser og folketellingsprogrammer fra Statistics Indonesia (BPS), som folketellingen i 2020 og rutinemessige undersøkelser, gir metodisk konsistente øyeblikksbilder, men i lengre sykluser.
Fordi årsetiketter varierer mellom kilder—noen viser slutten av 2023-øyeblikksbilder, andre oppdaterer gjennom 2024 eller 2025—presenterer denne guiden intervaller for hver religion. Mindre uoverensstemmelser oppstår også fra avrunding, underrapportering og overlappende praksis av lokale tradisjoner med en offisiell religion. Provinsiell variasjon betyr videre at nasjonale gjennomsnitt skjuler lokale realiteter, så lesere bør sjekke provins- eller distriktsdata for presis planlegging.
Ofte stilte spørsmål
Hva er dagens religionprosent i Indonesia?
Islam er omtrent 87 % av befolkningen. Kristne til sammen er omkring 10–11 % (protestanter omtrent 7–8 %, katolikker omtrent 3 %). Hinduer er rundt 1,7 %, buddhister nær 0,7 % og konfucianere omkring 0,05 %. Lokale trosformer er utbredt, men ikke fullt ut fanget i hovedtallene på grunn av historisk rapporteringspraksis.
Hvilken religion er majoriteten i Indonesia og med hvilken andel?
Islam er majoriteten med omtrent 87 % av indonesiere. Dette gjør Indonesia til landet med verdens største muslimske befolkning, fordelt over Java, Sumatra, Kalimantan, Sulawesi og mange urbane sentre på andre øyer.
Hvilken andel av Balis befolkning er hinduer i dag?
Omtrent 86 % av Balis befolkning er hinduer. Øyas kultur, seremonier og tempelnettverk reflekterer dette, mens Denpasar og turistknutepunkter viser mer religiøst mangfold enn mange rurale distrikter.
Hva er kristenbefolkningens andel i Indonesia (protestant og katolsk)?
Kristne utgjør omtrent 10–11 % av befolkningen. Protestanter står for omtrent 7–8 % og katolikker omtrent 3 %. Høyere andeler finnes i Papua, Nord-Sulawesi, Øst-Nusa Tenggara og Batak-områdene i Nord-Sumatra.
Hvor mange religioner er offisielt anerkjent i Indonesia?
Seks: islam, protestantisme, katolisisme, hinduisme, buddhisme og konfucianisme. Borgere kan også registrere tilhørighet til lokale trosformer på ID-kort, selv om mange fortsatt opptrer under en av de seks kategoriene.
Hvilke provinser har kristne majoriteter i Indonesia?
Flere provinser i Papua-regionen har protestantiske majoriteter, og Nord-Sulawesi er også overveiende protestantisk. Deler av Nord-Sumatra, som Batak-distriktene og Nias, har store kristne befolkninger, selv om provinsen totalt sett er blandet.
Blir lokale trosformer talt med i Indonesias offisielle religiøstatistikk?
Bare delvis. Siden 2017 kan folk registrere “Kepercayaan” på ID-kort, noe som øker synligheten. Likevel er mange tilhengere fortsatt listet under en av de seks anerkjente religionene, så nasjonale tall undervurderer lokal tilhørighet.
Hva er det nyeste året med data for Indonasias religionprosent?
De sist ofte siterte tallene reflekterer oppdateringer i perioden 2023–2025. Ulike etater publiserer på ulike tidsplaner, så det å presentere intervaller er den mest pålitelige måten å oppsummere situasjonen på.
Konklusjon og videre skritt
Indonesias religionandeler har vært stabile i nyere oppdateringer: islam rundt 87 %, kristne omtrent 10–11 % fordelt mellom protestanter og katolikker, hinduer rundt 1,7 %, buddhister nær 0,7 % og konfucianere omkring 0,05 %. Disse nasjonale gjennomsnittene skjuler omfattende regional variasjon. Bali forblir overveiende hindu, flere provinser i Papua og Nord-Sulawesi er overveiende protestantiske, og Nord-Sumatra inneholder store kristne enklaver ved siden av mangfoldige urbane samfunn. Aceh står utenom med sharia-inspirert autonomi anvendt for muslimer, med administrative ordninger for ikke-muslimer.
Samlet gir disse notatene en pålitelig, oppdatert oversikt over religionslandskapet i Indonesia for 2024/2025.
Velg område
Your Nearby Location
Your Favorite
Post content
All posting is Free of charge and registration is Not required.